Konsernet følger en strategi der utrukne langsiktige lånerammer alltid skal være tilstrekkelig til å dekke kortsiktige sertifikatlån.
Etter refinansiering av konsernets flervaluta lånefasiliteter i august 2010, utstedelse av obligasjonslån i desember 2010 og februar 2012, samt opptak av lån fra Eksportfinans i januar 2011 ser konsernets lånestruktur ut som følger*:
|
Lån
|
Total fasilitet
|
Forfall
|
|
Flervaluta lånefasilitet
|
EUR 175 mill.
|
Aug. 2013
|
|
Flervaluta lånefasilitet
|
EUR 325 mill.
|
Aug. 2015
|
| Obligasjonslån |
NOK 300 mill. |
Des. 2013 |
| Obligasjonslån |
NOK 400 mill. |
Des. 2015 |
| Obligasjonslån |
NOK 500 mill. |
Mars 2017 |
| Obligasjonslån |
NOK 300 mill. |
Mars 2019 |
|
Nordic Investment Bank
|
EUR 7 mill.
|
Jun. 2014
|
|
Nordic Investment Bank
|
NOK 202 mill.
|
Apr. 2019
|
| Eksportfinans |
EUR 25 mill. |
Jan. 2014 |
| Eksportfinans |
EUR 25 mill. |
Jan. 2016 |
| Sertifikatlån |
NOK 200 mill. |
Mai 2012 |
*) Flervaluta lånefasiliteter, obligasjonslån, lån fra Eksportfinans og sertifikatlån forfaller i sin helhet ved oppgitt forfallstidspunkt. Lånene i NIB har en regulert nedbetalingsprofil. Endelig forfall er oppgitt i tabellen ovenfor.
Schibsteds langsiktige lån har flytende rente som er knyttet til pengemarkedsrentene pluss en margin. For hvert prosentpoeng endring i den flytende renten, vil Schibsteds rentekostnader endres med ca NOK 27 mill.
Schibsteds låneavtaler inneholder krav til netto rentebærende gjeld (NIBD) i forhold til driftsresultat før avskrivninger (EBITDA).
Basert på siste offentliggjorte kvartalsrapport pr. 31. mars 2012, har Schibsted ubenyttede lånerammer i størrelsesorden NOK 3,4 mrd.
