Fra Schibsted stilte konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sammen med sjefredaktør Torry Pedersen (VG) og Trine Eilertsen (Bergens Tidende). Her er et sammendrag av Schibsteds synspunkter, svar og innlegg:
Schibsted og Medieeierskapsloven
Schibsted Media Group takker for invitasjonen til å gi våre synspunkter til Medieeierskapsutredningen. De store endringene i mediebransjen, deriblant overgangen fra papirbaserte til digitale medier, viser at det er på høy tid med en endring av dagens lovverk.
Schibsted mener at grenseverdiene for medieeierskap bør fastsettes i henhold til retningslinjene i den ordinære konkurranselovgivningen.
Schibsted mener det ikke er behov for en egen medieeierskapslov.
Schibsted mener følgende endringer må skje i dagens lov om den blir stående:
- Taket på de nasjonale begrensninger heves til minst 40 % for å gi rom til helt nødvendig konsolidering og fleksibilitet i bransjen
- Eierskapsregulering på lokalt og regionalt nivå er hverken ønskelig eller nødvendig.
- Krysseierskap-regelen må vekk.
- Loven må ikke utvides til å regulere et område som er i så rask endring som elektroniske medier. I så fall må hensyn tas til store globale aktører som Facebook, Google etc, samt en dominerende norsk aktør som NRK.
Tre spørsmål fra utvalget:
Hvilke konsekvenser (positive og negative) har dagens regulering av medieeierskap for din virksomhet/dine medlemmer?
Loven har ikke hatt noen positive konsekvenser for Schibsted.
Loven har hatt negative konsekvenser først og fremst i den form at dannelsen av Media Norge ble utsatt og fikk en dårlig timing rett inn i finanskrisen. Dernest har den hatt negativ betydning fordi den var med på å tvinge fram et salg av Schibsteds aksjepost i Polaris på et dårlig tidspunkt og med dårlige forhandlingskort gitt at alle potensielle kjøpere visste om situasjonen for selger.
Hvilken betydning kan regulering av eierskap i elektroniske medier få for din virksomhet/dine medlemmer?
Først og fremst vil vi kunne få redusert konkurranseevne mot Facebook, Google og utenlandske aktører. Innføring av eierskapsbegrensninger digitalt vil åpenbart svekke vår evne til å konkurrere mot globale giganter med mindre regelverket også vil gjelde disse.
Det er sannsynlig at fremtidens inntektsstrømmer fra digitale plattformer vil komme fra langt flere kilder og produkter enn hva tilfellet er i dagens papirbaserte forretningsmodell. I Schibsted bruker vi våre store kvalitetsaviser og nettsteder til å gi drahjelp til nye og spennende nettkonsepter. Dette gir dem mer trafikk, bedre eksponering og større muligheter til å vokse seg lønnsomme. En regulering av elektroniske medier vil kunne sette slike konsepter i fare. Det vil kunne medføre at vi ikke kan drive naturlig ekspansjon av forretningsområdene vi trenger for å kunne drive en sunn digital forretning gitt at lønnsomheten fra papirvirksomheten er avtagende.
Hvilken betydning kan regulering av vertikal integrasjon i medieeierskapsloven få for din virksomhet/dine medlemmer?
Per i dag ingen betydning.
Hovedpunkter i Schibsteds innlegg for Ekspertutvalget 9. november 2011:
Dagens eiere i norske medier har aldri representert noen trussel mot ytringsfriheten ved utøvelsen av sitt eierskap. Den dype respekten for redaksjonenes frie stilling er en sentral årsak til mediehusenes suksess og høye opplag.
Det er mer krevende å være redaktør, direktør og medieeier i dag enn det var for 20-30 år siden. Teknologiskiftene skjer stadig hyppigere. Endringstakten er ekstrem. Det handler om interesse, kompetanse, forståelse for samfunnsrollen og tilgang til mye kapital. For få år siden hadde vi flere gode eiermiljøer for aviser i Norge. Nå ser vi at avisbedriftene har sunket i verdi, og det er vanskelig å finne gode eiere i det hele tatt.
Det er et problem at det er få store aviseiere i Norge. Dette er imidlertid ikke et problem for ytringsfrihet og mangfold – snarere tvert i mot: Det er et problem for alle aviser som nå forsøker å takle den mest dramatiske transformasjon bransjen noen gang har gjennomgått. For hver eneste avis som ikke klarer dette blir det mindre ytringsfrihet og mindre mangfold. I en slik situasjon er det ekstra viktig at myndighetene ikke legger stein til byrden for mediebedriftene med unødvendig og begrensende lovgivning.
Vi forbereder oss på at avisenes nedgang i inntekter og opplag vil fortsette. Det stiller enorme krav til omstilling og økt fokus på redaksjonell kvalitet. Våre aviser skal ha ressurser til å klare de digitale løft som er nødvendig i en periode preget av transformasjon fra papir til digitalt. Det kreves handlingsrom for å kunne videreutvikle eksisterende og nye redaksjonelle produkter når de teknologiske rammene endres raskt, enten vi snakker om iPad-utgaver, mobilutvikling eller annet.
Uten en sterk og langsiktig eier i ryggen – og som en del av et større fellesskap - vil dette være svært krevende for avisene på sikt. Avismarkedet trenger ytterligere konsolidering. Avismarkedet trenger mer fleksibilitet, ikke mindre. Uten mulighet til dynamisk utvikling vil mediebedrifter, både store og små, forvitre. Det gagner verken mangfold eller ytringsfrihet.
Også for de store mediekonsernene er situasjonen krevende. Vi møter i økende grad konkurranse fra globale giganter som Facebook, Google, Twitter og YouTube. Vi ser at inntektene i økende grad forsvinner bort fra tradisjonelle eiere som Schibsted og Bonnier og over Atlanterhavet til disse globale mega-aktørene.
Norske mediehus har skaffet seg gode posisjoner i elektroniske medier, bygget på kvalitet, integritet og troverdighet. Disse har en naturlig plass i nordmenns digitale liv. Men det digitale marked er i støpeskjeen, de voldsomme endringene er langt fra ferdige. Det påligger myndighetene et ansvar for å ikke skape begrensninger og usikkerhet nå som gjør at mediebedriftene går videre i den digitale transformasjon med bundne hender. Til det er den globale konkurransen for sterk og de potensielle konsekvensene – blant annet for norsk språk – for store.
Når det gjelder folks reelle ytringsmuligheter, har det skjedd revolusjonerende endringer det siste tiåret. Alle med en mobiltelefon eller pc har skaffet seg et kraftfullt verktøy som er en kanal ut til verden. Disse kanalene er tilgjengelige for alle, selv for de største motstandere av vår samfunnsform. Ytringsfriheten har aldri før vært mer utbredt og mer reell. Meningsmangfoldet er, på godt og vondt, vel ivaretatt gjennom de nye mediene.
Det som de nye mediene ikke ivaretar, er gravejournalistikken. Blogger og andre kanaler er nyttige og kan tilføre innsikt. Men de har ikke de ressursene, den samlende kraft, den gravende kompetanse og den troverdighet som de etablerte nyhetsredaksjonene har. Ingen andre plattformer er i dag i nærheten av å kunne overta de store papiravisenes tunge og viktige rolle i samfunnsdebatten.
Dagens medieeierskapslov er utgått på dato. Det nytter ikke lenger å se dette i adskilte siloer, telle papiropplag og småflikke på grensene. Det må ikke skapes usikkerhet rundt medienes muligheter til å utvikle seg på elektroniske plattformer. Schibsted mener at disse faktorene vil være avgjørende for å sikre ytringsfrihet og mediemangfold bygget på troverdig og viktig kvalitetsjournalistikk.
Med vennlig hilsen
Rolv Erik Ryssdal
Konsernsjef